#59 | BERGEN
Gen Z er ambisiøse, kompetente og verdidrevne. Likevel står mange av dem fast på utsiden av arbeidslivet. De sender søknad etter søknad uten å få napp, og enda verre: mange får heller aldri et svar. I Randstad sin globale Gen Z-rapport ser vi at antall nybegynnerstillinger (0–2 års erfaring) har falt med 29 prosent siden januar 2024. De norske tallene ligger tett opp mot dette.
Samtidig etterspør arbeidsgivere i langt større grad søkere med flere års erfaring. Resultatet er at en hel generasjon høyt utdannede, digitalt sterke og motiverte unge voksne blir stående på vent. Lenge.
Har arbeidslivet mistet evnen til å slippe de unge inn?
– Har vi et arbeidsliv som ikke lenger er rigget for å satse på Gen Z?, spør Marianne Hagen, administrerende direktør i Randstad Norway.
Kort om Generasjon Z
Gen Z er de som er født mellom midten av 1990-tallet og rundt 2010. det er den første generasjonen som er fullt ut digital fra barndommen av. De er oppvokst med smarttelefoner, sosiale medier, rask informasjonstilgang og en verden i konstant endring. Det gjør dem ikke bare teknologisk sterke, men også verdidrevne og tilpasningsdyktige.
Generasjonen kjennetegnes av høy etisk bevissthet, tydelige forventninger til arbeidslivet, ønske om fleksibilitet og et sterkt fokus på mening i arbeidet. De er lærevillige, raske til å tilegne seg ny kompetanse, og vant til å navigere både digitalt og sosialt i komplekse landskap.
Samtidig møter Gen Z et arbeidsmarked som er mer krevende enn på lenge, og hvor døren ofte står mer på gløtt enn åpen, til tross for at de besitter ferdigheter arbeidslivet egentlig roper etter.
Regelverk som gjør det tryggere å velge bort de yngste
Mange peker umiddelbart på kunstig intelligens som forklaringen på hvorfor unge ikke kommer inn i arbeidslivet. Men bildet er mer komplekst enn som så.
Færre unge får muligheten til å skaffe seg relevant erfaring
Hagen trekker frem at endringer i arbeidsmiljøloven de siste årene, som er ment for å styrke arbeidstakeres rettigheter, i praksis gjør det mindre attraktivt for arbeidsgivere å ta sjansen på de yngste. Kravet om heltid som hovedregel, kombinert med strengere dokumentasjonskrav og begrensninger i innleie fra bemanningsforetak, har ført til at bedrifter i større grad lar være å tilby deltidsstillinger og midlertidige stillinger.
Konsekvensen er enkel, men alvorlig: færre unge får muligheten til å skaffe seg erfaring.
Færre deltidsjobber = færre unge med referanser
Der tidligere generasjoner hadde lange CV-lister med deltidsjobber, butikkhelger og sommerjobb etter sommerjobb, står mange unge i dag uten denne erfaringen når de søker sin første faste jobb. Uten referanser og praksis blir risikoen for arbeidsgiver større, og de som trenger en sjanse mest, får den sjeldnest.
Innstrammingene i innleieregelverket har samme effekt. Mange arbeidsgivere velger heller å øke overtiden til eksisterende ansatte enn å ta inn unge, midlertidige arbeidstakere som trenger å vise hva de kan.
Samtidig går norsk arbeidsliv gjennom en periode preget av kostnadsfokus og forsiktighet. I usikre tider velges det trygge, og det betyr ofte «den erfarne» og ikke «den lovende».
Skepsis og myter gjør terskelen høyere
I tillegg møter Gen Z en rekke fordommer om at de er krevende, mindre robuste eller bytter jobb for ofte. Enten disse antagelsene stemmer eller ikke, bidrar de til økt skepsis fra arbeidsgivere som allerede er redde for feilansettelser og høye kostnader ved fravær.
– Det er ikke nødvendigvis viljen det står på hos arbeidsgiverne, sier Hagen, men summen av regelverk, usikkerhet og risiko gjør det enklere å velge bort de yngste – ikke inn.
I tillegg kommenterer også Hagen at grunnen til at noen av de unge bytter jobb ofte kan ha sammenheng med at de prøver å finne jobber etter hvert som er mer relevant i forhold til den studieretningen de har valgt.
Norge trenger de unges digitale kompetanse, etiske bevissthet,
tilpasningsdyktighet og høye ambisjoner!
De unge trenger ikke spesialbehandling – de trenger en sjanse
Endringene i arbeidsmiljøloven de senere år var ment å styrke arbeidstakernes rettigheter, men tallene tyder ikke på at de strengere reglene bidrar til å få flere inn i arbeidslivet. Tvert imot. Tallene fra Statistisk Sentralbyråa (SSB) viser at 700 000 mennesker sto utenfor arbeid og utdanning ved utgangen av 2024. Dersom en hel generasjon unge ikke får muligheten til å komme i gang, risikerer vi at dette tallet fortsetter å øke.
Men arbeidslivet trenger Gen Z. Deres digitale kompetanse, etiske bevissthet, tilpasningsdyktighet og høye ambisjoner er egenskaper Norge ikke har råd til å miste.
Det betyr to ting ifølge Hagen:
- Politikere må se på regelverket med friske øyne:
Mykere regler for deltidsstillinger, midlertidige stillinger og innleie kan gi flere unge den nødvendige inngangsporten, uten å svekke arbeidstakernes rettigheter. - Arbeidsgivere må ta et felles ansvar:
Behandle alle søkere med respekt. Mange unge beskriver det som ekstra demotiverende å sende søknader de aldri får svar på. Her mener Hagen at bedrifter enkelt kan forbedre kandidatopplevelsen, helt uavhengig av rammevilkår:
– Et svar er et minimum. Det koster lite, men betyr enormt for søkerne.
Marianne Hagens råd til unge som vil inn i arbeidslivet
Selv om arbeidsmarkedet er tøffere for Gen Z enn på lenge, mener Hagen at det nytter. Hun deler fire konkrete råd til unge som vil inn:
1. Bygg nettverk
Oppsøk relevante arenaer, bransjetreff og faglige møteplasser. Snakk med mennesker, også de du tror har lite med deg å gjøre. Mange jobbreiser starter med en tilfeldighet.
2. Finn deg en mentor
Det kan være nyttig å ha en samtalepartner som er eldre, erfaren og som kan gi ærlige råd. Mentorer åpner dører du ikke visste fantes.
3. Gå sammen med andre og hjelp hverandre
Samarbeid med studievenner, del søknader med hverandre og kom med innspill. Det er viktig å heie hverandre fram. Det er lettere å holde motivasjonen oppe når man ikke står alene.
4. Ikke gi opp – vær proaktiv
Den som tør å ta kontakt, blir ofte lagt merke til. By på deg selv, og prøv å finne din måte å presentere deg på.
Artikkelforfatteren deler sin egen erfaring i samtalen med Hagen:
– Da jeg ansatte Andrea i en 20 prosent stilling hos meg i høst, var det fordi hun selv tok kontakt. Hun hadde hørt at jeg lette etter en flink student som analytiker, var proaktiv og tok sjansen på å ringe meg. Det lønte seg, for oss begge.
Vi må rigge arbeidslivet for fremtiden – ikke fortiden
Gen Z banker ikke på døren fordi de er kravstore. De banker fordi de vil bidra, og fordi Norge trenger dem. For at vi skal lykkes som samfunn, må vi sikre at en hel generasjon ikke blir stående på utsiden.
Politikerne må gjøre sin del. Arbeidsgiverne må gjøre sin. Og alle som søker jobb, fortjener i det minste et respektfullt svar, avslutter en engasjert Marianne Hagen.
Kort om Randstad:
Randstad er verdens største aktør innen HR-tjenester, og hjelper mennesker og virksomheter med å realisere sitt fulle potensial gjennom kombinasjonen av teknologi og menneskelig innsikt – Human Forward. Selskapet matcher årlig over to millioner kandidater med jobber, gir opplæring til hundretusener, og har en sterk global tilstedeværelse i 38 land. Randstad ble etablert i 1960, har hovedkontor i Nederland, og er notert på NYSE Euronext. I Norge tilbyr Randstad rekruttering, bemanning og HR-løsninger fra kontorer over hele landet.
Kort om Marianne Hagen:
Marianne Hagen er administrerende direktør i Randstad Norway og en tydelig stemme i samfunnsdebatten om arbeidsliv, kompetanse og fremtidens jobbmarked. Hun har bodd og arbeidet mange år i utlandet, og har over 28 års internasjonal erfaring innen ledelse, salg, rekruttering og konsulentvirksomhet. Hagen har bakgrunn fra blant annet ManpowerGroup og Right Management, hvor hun har hatt flere tunge lederroller – blant annet som administrerende direktør for Right Management i Norden og som SVP Sales EMEA.
Foto hovedbilde til artikkel: Randstad
Ønsker du en prat eller et digitalt møte?
Kontakt meg gjerne for mer informasjon om foredrag eller for en prat om hva du og din bedrift kan gjøre for å skape bedre kundeopplevelser, yte bedre service og få flere fans!
Epost: steinar@ziel.no
Mobil: 957 05 514